Redaksjonell annonse

Første steg i utarbeidelsen av en IP-strategi er å kartlegge hva et selskaps potensielle immaterielle verdier består av. Det er viktig å dokumentere opphavet til og utviklingen av immaterielle verdier med tanke på senere beskyttelse og håndheving av rettigheter. Det kreves erfaring og ekspertise innen immaterialrett for å identifisere hva slags immaterielle verdier et selskap besitter, og hvordan man skal gå frem for å beskytte og utnytte disse. Dersom man ikke ønsker å bruke jurister eller patentfullmektiger til dette arbeidet, kan følgende liste være et godt utgangspunkt:

Eksempler på immaterielle verdier/eiendeler:

Varemerke-, patent- og designregistre bør gjennomsøkes i relevante markeder, slik at man kan forsikre seg om at man ikke gjør inngrep i immaterielle rettigheter som allerede er registrert og/eller hevdet. På denne måten finner man ut hvilket spillerom selskapet har i markedet – det som på engelsk kalles «freedom to operate». Har man ikke ressurser eller kapasitet til å foreta et grundig og heldekkende søk, er internett et godt sted å begynne.

Ved vurderingen av hvilke beskyttelsestiltak man skal foreta, kan man enkelt forklart tenke seg kostnaden på den ene siden, og risikoen for inngrep fra tredjepart på den andre. Eksempelvis kan det å ikke registrere varemerket sitt også være en IP-strategi. Det avgjørende er at man er klar over hvilken risiko man løper ved ikke å registrere en rettighet, sett i forhold til kostnadene ved å registrere og sikre verdien.

Strategien blir kompleks når selskapet handler på tvers av landegrenser. Registrering av varemerker, design og patenter i utlandet kan være kostnadsdrivende, men er også ofte nødvending. Her må man være bevisst på bruksplikten i de landene man ønsker å registrere i. Et registrert varemerke vil ofte slettes om det ikke tas i bruk innen et visst antall år, og det kan derfor være til liten nytte å foreta defensivregistreringer i land hvor man ikke har noen plan om å tilby varer eller tjenester.

Hvis den immaterielle verdien er en teknisk løsning på et praktisk problem, må man bestemme om den beste strategien er patentering eller hemmelighold. Begge strategier har fordeler og ulemper. Rådgivere med erfaring innen patentrett kan bistå med å analysere produktet og markedet, og komme frem til den optimale løsningen.

Hvis patentering er ønsket strategi, blir spørsmålet hvordan patentsøknaden skal utformes, og særlig hvordan patentkravene skal utformes. Bredt formulerte patentkrav gir tilsynelatende bredere beskyttelse, men vil være mer sårbare for innsigelser og kan dermed gi et mindre effektivt vern. Tidspunktet for innlevering av patentsøknaden er også avgjørende, og må vurderes i sammenheng med utviklingsløpet for teknologien.

Knowhow og forretningshemmeligheter må dokumenteres og kartlegges. Disse immaterielle verdiene kan beskyttes ved å markere og sikre konfidensiell informasjon på en rettslig tilstrekkelig måte. Taushetserklæringer er et annet virkemiddel som arbeidsgiver og andre har til rådighet for å trygge nøkkelinformasjon. Jurister spesialisert på immaterialrett kan bistå ved identifisering av nøkkelinformasjon, samt foreslå effektive tiltak for best mulig sikring av denne informasjonen.

Dessverre finnes det ikke én IP-strategi for alle. En IP-strategi må vurderes ut fra aktuelle markedsaktører, markedsposisjon, markeds- og forretningsstrategi, risiko, likviditet osv. For mindre likvide aktører, som ikke ønsker å bruke IP-konsulenter og advokater, er det alltid en god start å skape et bevisst forhold til de immaterielle verdiene man har, og prøve å verne om disse etter beste evne. Sikring av immaterielle rettigheter er ofte en billig forsikring for ditt selskaps verdier.

Anbefalte lenker: